Vi vet hvordan en solnedgang helt kan dekkes av mørke skyer, slik at det ikke blir det skjønne sceneri av gylne farger som for mange mennesker står som de deiligste opplevelser de har hatt i naturen. Slik kan den mentale solnedgang, vi kaller døden, også formørkes, slik at den blir uten skjønnhet, fred og harmoni. Jeg sier ikke dette for å skremme noen, tvert imot. Jeg vil gjerne understreke at ethvert menneske kan gjøre mye for at dets avskjed med denne verden kommer til å forme seg harmonisk og skjønt, og likeledes til at dets "fødsel" til den åndelige verden blir en vidunderlig velkomst hvor vesenet mottas av slektninger og venner det holder av og som tidligere er vandret gjennom dødens port. Men for å kunne unngå at døden kommer til å forme seg som noe mørkt og trist, er det nettopp viktig å vite hvilke tankeblandinger som kan være årsak til en eventuell "skjærsild" eller "helvetesopplevelse" i den første tiden etter at man har forlatt sin fysiske kropp og før man kommer igjennom det kretsløp i de høye åndelige verdener, som alle vesener, også den verste forbryter, kommer igjennom før vedkommende igjen skal inkarnere i den fysiske verden. Naturligvis kan jeg ikke si hva det enkelte menneske kommer til å oppleve i detaljer, det er i den grad avhengig av hvilke tanker og følelser det har i sitt sinn, av hvor mye dets intuisjon er utviklet, og av hvilke spesielle evner og talenter det især har utviklet under sitt liv i den fysiske verden. Men jeg kan fortelle noe om de lover, som ligger til grunn for disse opplevelser, og i grove trekk risse opp noen av de muligheter som venter forskjellige mennesker etter døden, spesielt i forhold til om de forlater den fysiske verden mens de ennå er i barndommen, eller om de dør som ungt menneske, som et menneske i sin modne alder, eller som et menneske som er gammelt og mett av dage.
Martinus senter Oslo
Ramstadåsen 33
2033 Åsgreina
