En av de medvirkende årsaker til at organismen kan holdes vedlike og være, ikke bare et brukbart, men genialt instrument for vår levende ånd, er at vi får den nødvendige og tiltrengte søvn. Som før omtalt, blir nervesystemet utsatt for slitasje hver eneste dag, og da det jo nettopp er det ledningsnett, som er forbindelse mellom vår åndelige eller elektriske struktur og vår fysiske struktur, er det meget viktig både for vår evne til å oppleve og vår evne til å skape i den fysiske verden at dette ledningsnettet er i orden. Uten tilstrekkelig søvn får man "dårlige nerver", man blir uopplagt, og både opplevelsesevnen og arbeidsevnen blir nedsatt. Det kan være en fysisk sykdom, dårlig mage eller lignende, som er årsak til at man ikke får tilstrekkelig søvn, men det kan også være psykiske årsaker. Når man legger seg til å sove, stenger man av for inntrykkene fra den ytre verden. Men det er ikke alltid man kan stenge av for de inntrykk man allerede har fått. Tankene kretser om hva som er foregått i dagens løp, og deriblant kan være ergrelser og ubehagelige begivenheter eller mennesker som har irritert en, eller det kan være noe man har gjort eller sagt som man angrer eller ergrer seg over. Mange mennesker kan ligge lenge og kjøre rundt i ring med slike tanker i bevisstheten som forhindrer dem i å koble fra, slik at nervesystemet kan reorganiseres. De blunder kanskje litt, og er så våkne igjen og fortsetter med å gli frem og tilbake mellom søvn og våken tilstand på en slik måte at de faktisk ødelegger både den fysiske og den åndelige tilstand. Den fysiske tilstand ødelegger de ved at de utsetter sitt nervesystem for ytterligere slitasje i stedet for å la det få ro, slik at den i forveien oppståtte slitasje kan utbedres. Og sin åndelige tilværelse, dvs. de opplevelser de ellers kunne ha hatt på det psykiske plan mens organismen hvilte, blir hele tiden forstyrret og avbrutt når de igjen glir inn i den halvvåkne tilstand. Under slike unormale forhold er det at man kan oppleve drømmer som enten er rene mareritt eller noe forferdelig rot. Det blir de fordi visse glimt fra opplevelsen på det åndelige plan blandes sammen med de bekymringer eller ergrelser eller den angst eller opphisselse bevisstheten var oppfylt av like før man falt i søvn. Hva kan man da gjøre for å unngå dette? Her, som i så mange andre tilfeller, gjelder det at hvis mennesket før det skal til å falle i søvn, konsentrerer seg på Guddommen i bønn, kan det få ro i bevisstheten. Det kan be om hjelp til i kommende dager å måtte kunne klare de begivenheter som har skapt dets bekymringer eller ergrelser. Hver gang man faller i søvn om kvelden "dør" man jo, selv om det kun er en natt man skal være borte fra den fysiske verden.
Den fysiske kropp holdes ved like gjennom visse automatiske krefter og funksjoner, men bevisstheten skal ikke ha noe med den å gjøre om natten, og det er egentlig kun den forskjell på søvnen og døden at den automatiske vedlikeholds- og fornyelsesprosess som foregår fra det åndelige plan under søvnen, opphører når det er døden som inntrer. Ved å lære å falle i søvn på den riktige måten lærer man faktisk å dø på den riktige måten, for likesom man kan ha mareritt og vonde drømmer når man lar sine tanker kjøre rundt i en "ond sirkel" man ikke synes man kan komme ut av, kan man også, når man faller i søvn for ikke mere å skulle våkne opp igjen i den fysiske verden i den samme fysiske kropp, komme ut for slike ubehagelige tankesirkler som en tid vil kunne skape en slags "helvetesopplevelse" eller "skjærsild" for en selv.
Martinus senter Oslo
Ramstadåsen 33
2033 Åsgreina
