Er det et menneske i sin manndomsalder eller sin modne alder som har gått bort fra den fysiske verden, vil opplevelsene i forgården eller mellomtilstanden være preget av de tanker og følelser en mann eller kvinne i den alderen er opptatt av. Det er naturligvis meget individuelt, og derfor kan det også kun omtales i store trekk, men i moden alder er det meget ofte slik at vesenet er meget sterkt opptatt av fysisk virksomhet og har det meste av sin bevissthet og sin kjærlighet konsentrert på denne. En mann er kanskje omgitt av en stor virksomhet, som er resultatet av mange års arbeide, eller han er midt i utfoldelsen av intellektuell skapelse, bak hvilken det også ligger mange års slit og sterk konsentrasjon, og plutselig dør han og er uten det fysiske redskapet som forbandt ham med den verden, hvori hans skapende utfoldelse fant sted, men stadig oppfylt av alle de tanker, som forbandt ham med arbeidet og dets fremgang og suksess i den fysiske verden. Det er ikke vanskelig å forstå at et menneske kan komme i vanskeligheter når dets bevissthet er full av planer og trang til å føre disse planer ut i den fysiske virkelighet og så plutselig mister det eneste redskap, ved hjelp av hvilket dette arbeide kan la seg gjøre. Det er i prinsippet det samme som hvis en håndverker plutselig mister begge sine hender her i den fysiske verden. Det er en katastrofe. Vi har dog her fra den fysiske verden strålende eksempler på hvordan mennesker som er blitt invalider allikevel klarer seg i kraft av en ukuelig vilje og en utrettelig tålmodighet, og så naturligvis ved andre menneskers kjærlige hjelp og forståelse. Er et menneske da "invalid" når det mister sin fysiske kropp? Naturligvis skulle det ikke være det, men det kan føle seg som om det var det, hvis dets bevissthet nesten utelukkende har vært konsentrert på den fysiske verdens foreteelser og sin egen fysiske lykke og karriere. Hvis dets virksomhet ikke har vært særlig egoistisk betonet, men har hatt et sterkt islett av altruisme gjennom ønsket om å være til gavn for andre, vil overgangen ikke være vanskelig ettersom det nettopp er en virksomhet, som passer helt inn i den åndelige verdens bølgelengder og kan utfoldes gjennom de åndelige legemer. Men har det vært en livsutfoldelse som hovedsaklig har vært basert på ønsket om å få makt og rikdom, kanskje til og med på andres bekostning, eller hvis ønsket om ære, berømmelse og utmerkelse gjennom intellektuell skapelse har vært større enn trangen til å finne sannheten eller skape noe til gavn og glede for andre, da vil det kunne oppstå store vanskeligheter for mennesket før det venner seg til den åndelige tilstand. Med clairvoyante evner vil man kunne se det "gå igjen" i sin fysiske virksomhet, fordi det er bundet til helt bestemte tankebaner som det naturligvis blir befridd fra når det ber om hjelp, fordi det merker at alle ting er annerledes enn det før har vært.
Er det en kvinne som forlater den fysiske verden i moden alder, skal hun naturligvis også lære at hun ikke behøver å gå og passe hus og lage mat og meget annet av lignende art, som hun er vant til. Hennes største bekymring vil kanskje være tanken på barna, som ennå ikke er i stand til å klare seg selv. Men hun vil av skytsåndene bli hjulpet til å se at det er sørget for dem også, og kanskje kan hun til og med selv komme til å vise dem sin kjærlighet og omsorg fra den åndelige verden, idet hun også har mulighet for å bli skytsånd for dem.
Gjennom dødens port kommer det jordiske menneske først gjennom en mellomtilstand eller forgård til de åndelige verdener, og opplevelsene her er en avvenningsprosess fra alt for materialistisk pregede tanker og følelser eller fra angst, sinne, bitterhet, dårlig samvittighet og lignende tankeklimaer, som alt sammen er vibrasjoner som er utelukket fra å kunne komme på bølgelengde med høyere verdeners vibrasjoner, og det er samtidig en tilvenning til de prinsipper og lover som hersker i de åndelige verdener og gjelder for de åndelige legemer, som nå skal bære vesenets bevissthet. Forgårdens opplevelser kan forme seg som en slags skjærsild eller helvete hvis den som har forlatt sitt fysiske legeme har konflikter i sitt sinn eller er meget sterkt behersket av fysiske tankevaner. Men i alle tilfelle vil disse tilstander etter kortere eller lengre tid opphøre ved skytsåndenes hjelp, og det jordiske mennesket vil som celle i jordklodens åndelige legemer oppleve en vidunderlig ferie fra den fysiske verdens besværligheter, og i forhold til sine evner og interesser vil det oppleve livskunstens høyeste sfærer og de vesener som er hjemmehørende der, samtidig med at det kan være sammen med vesener det har kjent og holdt av i den fysiske verden.
Martinus senter Oslo
Ramstadåsen 33
2033 Åsgreina
