Da universets bevegelser også viser seg i skapelser eller logiske sammensetninger av materiene, slik at de blir til nytte, glede og velsignelse for levende vesener, avslører de jo også at de er et resultat av tanke, akkurat som menneskenes manifestasjoner og skapelser. Og på samme måte som menneskets manifestasjoner og skapelser avslører det som et levende vesen, slik avslører naturens eller universets skapelser likeledes universet eller verdensaltet som et levende vesen. Verdensaltet er altså en organisme for et evig Jeg, på samme måte som vår organisme er det for vårt Jeg. Verdensaltet er altså et levende vesens organisme, i hvilket vi med vår organisme befinner oss. Og vår daglige opplevelse av livet er et spørsmål om harmonisk eller uharmonisk samarbeid med denne store organismes energier og våre energier eller stoffer. Av dette forholdet avhenger henholdsvis vår lykkelige eller ulykkelige skjebne. Livsopplevelse er altså et produkt av vårt forhold til verdensaltets struktur, på samme måte som våre mikroorganismers livsopplevelse svarer til deres forhold til vår organismes struktur. Vi kan ved vår handlemåte komme i disharmoni med verdensaltets struktur, altså i disharmoni med Guds organisme, og vår skjebne blir ulykkelig, på samme måte som vi kan være i disharmoni med mikroindividene i vår egen organisme, og vi opplever sykdom, som også er en detalj i de ulykkelige skjebners rekke. Er vi i harmoni med Guds organisme og med mikroindividene i vår egen organisme, er vi blitt til det fullkomne mennesket i Guds bilde. Dette er skapelsens store mål. Verdensbildet i lommeformat vil altså si at verdensaltet er et levende vesen, et uttrykk for det høyeste begrep av bevissthetsutfoldelse, fysisk og psykisk skapelse og væremåte. Det er dette levende vesen mennesker igjennom årtusener - og med rette - har dyrket som Gud. Og da vi er mikrovesener i denne Guddom og således er anatomisk forbundet med denne Guds organisme, er det gitt at vårt fysiske og sjelelige velvære utelukkende bestemmes av om vi er til glede og velsignelse for alle andre levende vesener. Passer vi ikke vår fysiske organisme og oppfyller dens livsviktige sunnhetsmessige krav om næring og hygiene, ødelegger vi i større eller mindre grad livet og velværet for mikroindividene i vår egen organisme, slik at sykdommer i tilsvarende grad oppstår. Og hvis vi føler sinne og bitterhet mot andre vesener og søker å forfølge dem fordi vi mener at de har begått urett imot oss, ja, så er det mikrovesenene i Guds organisme vi forfølger. Og Gud må begynne å bekjempe oss for å bevare sin egen organismes sunnhet. Og denne Guddommens bekjempelse av usunnhet i sitt legeme eller organisme foregår med en slik punktlighet og presisjon at "hva et menneske sår, kommer det til å høste". Ja, til og med alle dets "hodehår er talte", på samme måte som det umulig kan "falle en spurv til jorden uten at det er Guds vilje". Det er ikke så merkelig at dette å elske sin neste som seg selv er alle lovers fylde.
Martinus senter Oslo
Ramstadåsen 33
2033 Åsgreina
