Nå har vi jo dermed sett at i dette "Noe som er", er det ikke bare bevegelse og bevegelsers kollisjoner og reaksjoner, men det er også noe som opplever disse, f.eks. oss. Hva eller hvem er vi? For å komme til klarhet over hvem vi er, da må vi jo erkjenne at vi ikke kan være identisk med vår organisme, for den representerer kun bevegelse, likegyldig om det er den minste kjertelfunksjon eller det er en vibrasjon i hjernen, på samme måte som muskulatur og skjelett jo også representerer bevegelse eller vibrasjon. Vi kan derfor i vårt innerste Selv eller Jeg ikke bare oppleve bevegelser, men kan også selv sette bevegelser i gang, hvilket vil si at vi kan skape. Men når vi ikke hører til bevegelsen, kan vi jo heller ikke måles og veies. Vi eksisterer således også utenfor tid og rom. Vi, eller vårt innerste Selv, er her verken ham eller henne, verken stor eller liten, verken ond eller god. Vi har altså her ikke noen som helst annen analyse enn den selve verdensaltet har, nemlig "Noe som er". Vi vet nå at det "Noe" som er i oss, er det vi kaller vårt Jeg. Det kan altså ikke ha noen begynnelse eller avslutning. Det er en evig realitet på samme måte som verdensaltet. Men dette vårt Jeg er altså hevet over bevegelsen, kan oppleve og igangsette bevegelse i form av skapelse. Igjennom denne skapelsen gjør det det til en kjensgjerning at det eksisterer. Og vi vet også at uten dette Jeg i vår organisme, er den hjemfallen til oppløsning og undergang. Det levende vesen med sin organisme utgjør altså et Jeg og en bevegelseskombinasjon som kan reagere overfor bevegelser utenfra og selv sette bevegelser i gang. Vi blir her vitne til at det er et opphav bak bevegelsene, og at disse umulig kan forme seg i logisk skapelse uten nettopp dette Jegs tilstedeværelse. Vi utgjør hver især en skaper og det skapte, og representerer således to verdener. Den tids- og romdimensjonelle er vår organisme og våre frembringelser. Den er tilkjennegivelse eller åpenbaring av vårt Jegs eksistens hinsides denne skapelse. At vi er mennesker, er kun en midlertidig, av vårt Jeg skapt, kombinasjon av stoffet, energiene og bevegelsen, men er absolutt ikke oss selv. Men hva så med verdensaltet? Det var jo også uendelig, var utenfor tid og rom, var "Noe som er".
Martinus senter Oslo
Ramstadåsen 33
2033 Åsgreina
