Skapelsen av bevisstheten

Skapelsen av bevisstheten

21. Kapittel

Hva det uferdige mennesket bør se på

Det jordiske mennesket kan absolutt ikke gjøre noe bedre enn å ransake seg selv og se hvilke rester av dyrisk mentalitet som ennå er igjen i bevisstheten. Det er riktig at det i dag finnes mange mennesker som har fred i sinnet og synes å ha det godt med sine medmennesker, men det behøver ikke å bety at det ikke er ting i mentaliteten og væremåten som er dyrisk og derfor før eller senere kan rive det samme mennesket ut av sin fredelige slumring i dagliglivet. Mange slike mennesker er med på å fremme drap på dyrene. Det kan ikke bortforklares at det er en overtredelse av det femte budet:” Du skal ikke drepe”. Å være med på å drepe levende vesener når det ikke lengre er en livsbetingelse, er det samme som å så unaturlig død og undergang i sin egen skjebne. Mange andre mennesker som i sin egen oppfattelse synes å ha det utmerket kan ha mange uferdige sider som de utmerket kunne vennet seg av med, men de tenker slett ikke over sitt liv. Man kan virkelig planlegge og forbedre sin fremtidige skjebne eller sitt kommende liv med å hjelpe Guddommen med å forme seg selv om fra de ennå dyriske tendensene. De er riktignok kanskje ikke så fremtredende, men likevel store nok til å skape ulykkelige tilstander i fremtidige liv og dermed lidelsesepoker i det som ellers kunne bli så lysende og strålende.