Vi ser at de første bevissthetsegenskapene blir trent opp i dyreriket. Men hatet er den følelsen som ennå i størst utstrekning skapes her. Og den intelligensen som begynner å bli utviklet her blir i særlig grad utnyttet i tjeneste for dette hatet. Og det tjener jo ikke til å skape fred, men enda større krig. Det er lett å se at et slikt vesen ikke er ferdig, ikke er i Guds bilde. Her er pol- konstellasjonen til vesenene kulminerende i maskulinisme og feminisme. Det vil altså si at her kulminerer hankjønnsvesenene som hankjønnsvesener og hunnkjønnsvesener kulminerer som hunnkjønnsvesener. Vesenene fremtrer derfor her med den største kontrasten mellom deres to medfødte poler, den maskuline og den feminine. Og de ville ikke ha kommet lengre i utvikling enn til denne humanitetsforlatte dyriske sfæren hvis ikke urbegjæret dypt i overbevisstheten til vesenet bar i seg en stadig ubevisst lengsel mot større og større dyktighet eller fullkommenhet i vesenets fremtidige tilstand. Urbegjærets funksjon bringes frem i bevisstheten til vesenet ved at den stagnerte polen begynner å utvikle seg. Det vil altså si at den feminine polen i hankjønnsvesenet og den maskuline polen i hunnkjønnsvesenet begynner å gjøre seg gjeldende i bevissthetslivet til vesenet. Og fra dette stadiet er vesenet ikke mer et hundre prosent hankjønnsvesen eller et hundre prosent hunnkjønnsvesen.
Martinus senter Oslo
Ramstadåsen 33
2033 Åsgreina
