Når prinsippet om organismeforvandlingen, gjenfødsel- eller reinkarnasjon dermed er gjenstand for utvikling, må det være et mål for denne utviklingen, og det er å gjøre utskiftingen mer og mer umerkelig. Jordmenneskene og deres beslektede kategorier av vesener har altså nådd dette målet til fullkommenhet innenfor et enkelt jordliv. Ja, de har nådd det så fullstendig at mennesket slett ikke merker utskiftingen av sin organisme og benekter reinkarnasjonen. De legger nå merke til utskiftingsprosessen bare der hvor den ennå ikke er fullkommen og kalles død. Her har de ennå ikke klart å skape en partiell utskifting av organismen, men er underkastet en total utskifting av organismen, og fordi de bare er vant til en ”partiell død”, tror de at en total utskiftning av organismen er ensbetydende med en ”total død”. Men det er kun for en kort tid at mennesket vil befinne seg i en slik tro på grunn av mangel på kjennskap til livets evige lover; mange søkende mennesker har allerede begynt å finne frem til løsningen på dødens gåte.
Men det er ikke mening med livet at menneskene skal befatte seg med ”døden” og ”den åndelige verden” på et mystisk plan, det skal bli dagklar vitenskap, og mennesket skal med tiden bli i stand til å overvinne døden med sin viten og sin skaperevne.
Det er Forsynets eller Guddommens vilje at det levende vesenet skal nå frem til å kunne oppleve sin evige tilværelse gjennom en lang periode i utviklingsspiralen uten de organismeavbrytelsene som må finne sted i planteriket og dyreriket i en utviklingsspiral. Det vil altså si at en slik umerkelig utskifting av organismen, som det jordiske mennesket har klart å mestre innenfor et enkelt jordliv, engang i fremtiden også vil beherskes av det samme vesenet når det glir fra den fysiske tilstanden over til den stråleformede.
Det er i virkeligheten begrepet ”oppstandelse” som med tiden skal bli en realitet for det jordiske mennesket. Når det har nådd frem til et slikt utviklingstrinn, hvor det med sin viljekraft behersker materien, kan det ikke mer betegnes som et ”jordmenneske”, men som et ”riktig menneske”, et ”menneske i Guds bilde”.
I mine kosmiske analyser og symboler kan jeg påvise hvor i utviklingsspiralen dette målet vil bli til virkelighet. I den siste delen av spiralens tredje rike, det riktige menneskeriket, vil en slik fullkommen tilværelse begynne å bli en kjensgjerning. Da skal vesenets overgang mellom den fysiske og åndelige livsopplevelse ikke mer hemmes av noen ”dødsprosess”, overgangen vil bli like fullkommen som overgangen fra barndom til ungdom og fra ungdom til manndom og fra manndom til alderdom er det i dag for det jordiske mennesket.
Martinus senter Oslo
Ramstadåsen 33
2033 Åsgreina
