Er det slik at menneskets religiøse følelser vekkes når det går opp for det at det er tilstanden etter døden det opplever, så vil dets bevissthet muligens konsentrere seg om den barnetro det kanskje engang hadde, og forestillinger om engler og et paradis. Slike sfærer finnes også, og de er like så fargestrålende og skjønne som de gamle mesteres religiøse bilder. Vårherre sitter på sin trone omgitt av englenes skare og hellige menn og kvinner kledd i prakt og herlighet. Kristus sitter ved Faderens høyre hånd, og helligånden svever over dem som en due. Den som opplever alt dette er selv en av den store hvite flokk, som spiller på harper og svinger med palmegrener under salmesang og jubel inntil dette skjønne sceneri blir trettende av mangel på fornyelse, og da er det ikke paradis lenger, da ville det simpelthen bli et helvete hvis det skulle fortsette til evig tid. Tenk, kun å skulle foreta seg det samme og det samme i all evighet! Og kun oppleve det samme, om enn det var aldri så skjønt! Det ville absolutt ikke være noe paradis, det måtte bli et helvete. Men slik er det ikke, livet er ustanselig fornyelse og forvandling.
Martinus senter Oslo
Ramstadåsen 33
2033 Åsgreina
