Gjennom dødens port - Søvnen og døden

Gjennom dødens port - Søvnen og døden

12. Kapittel

Hvordan dødsprosessen former seg for det mennesket, som dør midt i sin ungdom

Hvis et menneske dør midt i sin ungdom, vil det som vedkommende kommer til å oppleve den første tiden etter døden naturligvis forme seg annerledes enn hvis det hadde forlatt sin fysiske kropp i barnealderen. Det unge menneskes bevissthet er oppfylt av helt andre tanker og følelser enn barnets, og det kommer også til å prege dets opplevelser på det åndelige plan. Da ungdommen ofte kan være en vanskelig alder, hvor menneskets bevissthet er fylt av opposisjon og kritikk og samtidig naturligvis er sterkt konsentrert på den fysiske verden, en karriere, forelskelse i det motsatte kjønn osv.., kan en avbrytelse av den fysiske tilværelse i den alderen medføre visse vanskeligheter, især hvis døden kommer plutselig. Skjer det gjennom sykdom, vil det unge mennesket få tid til å forberedes på døden. Selv om man kanskje ikke merker det direkte gjennom dets dagsbevissthet, skjer det om natten på det åndelige plan. Men blir det en brå død, f.eks. ved en trafikkulykke eller lignende, kan det gå et stykke tid før vedkommende kanskje er klar over at han eller hun er død. Det er naturligvis individuelt hva som skjer i detaljer, men de samme lover og prinsipper gjelder for alle menneskers vandring gjennom dødens port. Unge mennesker kan også være vidt forskjellige når det dreier seg om åndelig modenhet, og det kan være unge mennesker som er langt mere modne når det dreier seg om åndelige spørsmål enn mange eldre mennesker, og for slike unge mennesker vil overgangen til den andre verden ikke være så vanskelig fordi de meget raskt vil be om hjelp, og hjelperne vil straks være hos dem. Men er det et ungt menneske, hvis hele bevissthet er konsentrert på det fysiske uten noen tro på et liv etter døden, kan dets tanker en tid fortsette å kretse om de siste begivenheter som skjedde før det døde, likesom man kan gjøre det i en ubehagelig drøm. Det er omgitt av sin egen tankeverden som et mentalt fengsel det ikke kan komme ut av. Kanskje kjører det i sin tankekonsentrasjon bortover veien mot ulykkesstedet igjen og igjen for liksom å rekonstruere og bli klar over hva som har skjedd. På det fysiske plan vil et menneske med clairvoyante evner være i stand til å se den forulykkede kjøre bortover mot ulykkesstedet hvor han plutselig forsvinner fordi tankekonsentrasjonen holder opp der. Altså hva man vanligvis kaller "spøkeri", som også er basert på spesielle lover og prinsipper som vitenskapen med tiden vil komme til å forstå. Det unge mennesket vil oppdage at det har skjedd noe det ikke kan forstå; en masse tanker fra dets fysiske liv vil passere dets bevissthet, ikke som noe det har inni seg, men som noe som omgir det. Og hvor materialistisk og ateistisk det enn selv mente at det var, så vil det be om hjelp i sin nød, og hjelpen vil straks være der. Skytsåndene har hele tiden vært innstilt på å hjelpe, men vesenet må selv med sitt eget sinn innstille seg på deres bølgelengde, så kan hjelpen komme. Hvordan viser disse skytsånder seg for dem de skal hjelpe?